Skole: Steinerskolen i Stavanger

Klassetrinn og fag: Vg2 kroppsøving

Kontaktperson, lærer: Elisabeth Kleiberg

Beskrivelse av opplegget:

Elevene fikk i oppgave å gjøre en kritisk refleksjon av livsstilsråd på sosiale medier. Læringsmålet var å øke elevens evne til å selvstendig kunne vurdere og navigere i det informasjonshavet som nå finnes knyttet til tema kropp, helse og trening. Læringsmålet slutter seg til flere kompetansemål fra Steinerskolens læreplaner for videregående, men særlig til kompetansemålet «drøfte og reflektere over tidsaktuelle temaer mellom kropp, helse og trening i samfunnet» i kroppsøvingsfaget og kompetansemålet «bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte» i norskfaget.

I løpet av 10 skoletimer fordelt på en uke jobbet elevene på vg2 med dette prosjektet, som hadde form av en prosjektoppgave med godkjent/ikke godkjent som vurderingsform. Alene eller i gruppe gjorde elevene undersøkelser og skrev en tekst hvor de presenterte oppgaven som skulle svare på følgende spørsmål:

Tenk tilbake på livsstilsråd du har tatt til deg fra Instagram/TikTok/Youtube eller andre sosiale medier kanaler, og velg ett som du vil gjøre en kritisk vurdering av. Det kan gjerne være et råd som du har omsatt til handling, og følgelig har gjort en liten eller stor livsstilsendring ut av.

- Beskriv de påstander og budskap som settes frem.

- Beskriv hvordan budskapet påvirker deg, og om du har gjort handlinger/endringer i livet ditt eller måten du tenker på som følge av budskapet.

- Beskriv hvordan du vurderer kilden ved første øyekast.

- Nå starter detektivarbeidet! Forsøk å kom tettes opp mot en «sannhet» om temaet dere har valgt. Søk etter, og samle, objektiv informasjon om primærkilden (den som setter frem budskapet), og om påstanden som settes frem, ved hjelp av en vitenskapelig metode.

- Skriv et refleksjonsnotat om hva du mener om temaet etter at du har gjort en vitenskapelig vurdering av påstanden.

Lærerens refleksjoner:

Oppgaven forutsatte at elevene måtte fordype seg i hva det vil si å være kritisk tenkende. Ulike definisjoner av kritisk tenkning dannet utgangspunkt for diskusjoner i klassen. Rassmussen (2017) sin definisjon av kritisk tenkning fikk en særlig sentral posisjon i prosjektet: "Å tenke kritisk innebærer at man aktivt søker informasjon, også informasjon som ikke bekrefter ens nåværende oppfatning, og at man vurderer informasjonen etter kvalitetsstandarder." Tilsvarende definisjon finnes i opplæringens overordnede del om kritisk tenkning: «De skal også kunne forstå at deres egne erfaringer, standpunkter og overbevisninger kan være ufullstendige eller feilaktige. Kritisk refleksjon forutsetter kunnskap, men gir samtidig rom for usikkerhet og uforutsigbarhet.» At elevene måtte velge et livsstilsråd som de er interesserte i og allerede hadde tatt til seg og tror på, og så måtte forsøke å finne argument som motbeviser påstanden/ troverdigheten til kilden, åpnet mulighet for at elevene fikk erfare å ha motbevist en overbevisning hos seg selv.

Elevene måtte beskrive hvordan og hvorfor de vurderte kilden og det som ble sagt som pålitelig, ved første øyekast. Allerede her starter vi å gjøre kritiske vurderinger. Var det som ble sagt «common sense/naturlig»? Brukte de sitt indre kompass? Var det fordi personen som sa det var pålitelig/ face value? Elevene måtte deretter innhente informasjon om primærkilden (den som satte frem påstanden). Her fant eksempelvis en gruppe at en jente som fremmer rent risvann som mirakelkur for hår på TikTok, i realiteten er sponset av en rekke bedrifter som tilsetter risvann i sine produkter. En annen gruppe undersøkte livstils-guruen «LiverKing», som bygger sin merkevare rundt å fortelle gutter og menn at hvis de spiser det samme som han så vil de få samme kroppsbygningen og «mannligheten». Gruppen fant at «LiverKing» selger kosttilskudd i dyre dommer og bruker steroider for å oppnå sin kroppsbygning.

I løpet av uken diskuterte vi også hva det vil si å vurdere informasjon etter kvalitetsstandarder, og å komme frem til en «sannhet». Her gikk vi gjennom hva som kvalifiserer for vitenskapelig metode og god kildekritikk. Noen elever syntes det var vanskelig at de ikke kunne komme frem til en bestemt konklusjon eller sannhet i prosjektet sitt, fordi forskningen var så sprikende. Dette ga elevene erfaring med at selv om det er utilfredsstillende å ikke finne et entydig svar, er det god kildekritikk å sette frem de ulike argument. Kombinasjonen av undersøkelse av primærkilden, og selve budskapet, ga elvene flere ben å stå på når de skulle vurdere om påstanden var noe de ville fortsette å støtte seg til eller ikke. Selv om de kunne finne at påstanden holdt kvalitetsstandarder, gjorde ikke nødvendigvis primærkilden det, og de vurderte dermed informasjonen som ble satt frem annerledes.

Elevenes felles refleksjoner:

Under har jeg satt inn utvalgte sitat fra refleksjonsnotatene i noen av elevprosjektene:

Sitat elev om livstils-influenser «LiverKing»:
«Når han viser at man kan være sånn som han hvis man følger disse rådene, og det plutselig er feil, og at man må blande inn 15 000$ verdt av steroider for å oppnå det, så skaper det stor mistillit og urealistiske forventninger for de som følger han. Ikke bare blir det urettferdig, men rett-opp-og-ned scamming, med tanke på at måten fansen følger han er via å kjøpe alle supplementene han selger.»

Sitat elev påstand om at man bør bruke risvann i håret:
«Det er ikke bare risvann, men det er mye mer som gjør at håret er så vakkert. Dette ser man i de andre videoene hennes, der hun deler hvordan man kan bruke forskjellige oljer i håret i tillegg (castor og argan olje) i tillegg til at hun har flere “paid partnership». Sitat elev om livstils-influenser Andrew Tate, på spørsmål om førsteinntrykket av kilden: «Jeg hører på han fordi han selv ikke er overvektig eller i dårlig form og han tar vare på seg selv mentalt og stabilt. Han snakker med en pålitelig stemme».

Sitat elev om keratin som kostholds-supplement:
«Når jeg ser videoen, tenker jeg på meg og min egen kropp og om kreatin hadde vært noe for meg. Jeg ser for meg gjøre selv det han gjør, og effekten det hadde hatt på meg. Hvis jeg hadde tatt kreatin hadde det vært lettere for meg å bygge muskler og få energi til å trene, og så begynner jeg å vurdere om jeg har lyst til å prøve det. Jeg synes mannen i videoen var god til å snakke, så det var veldig lett å høre på han og tro på det han sa. Han snakket veldig rolig og hadde en veldig enkel video. Han var god til å virke som han hadde mye kunnskap og stolte på alt han selv sa. Derfor stolte jeg fullt på alt han sa uten å egentlig tenke meg om.»

Sitat elev om havsalt er bedre enn annet salt:
«Det kan være at han har rett i noe av det han sier, men jeg synes han presenterer det på en mer skremmende måte enn nødvendig. Det kan hende at vi burde spise mer salt, eller så kan dette være helt feil. Noe som er mer sikkert er at havsalt mest sannsynlig er sunnere, hvis man ser bort fra tilsatt jod, men at det mest sannsynlig ikke inneholder nok mineraler til å utgjøre en stor forskjell. Likevel finnes det for lite forskning til å kunne komme med en fasit.»