Byvandring Pedersgadå - fra Petri te Wonderful World på TOU
Torsdag 01 juni, 13:30
Fredag 02 juni, 13:30
Lørdag 03 juni 11:00
Oppmøte ved Petri-kirken alle dager
Vi tilbyr hver dag under festivalen 30 utvalgte siddiser å vandre sammen med Gunnar Roalkvam gjønå herliga Pedersgadå, eller «proletariatets avenue», som det har blitt kalt. Byvandringen starter ved Petri-kirken og ender i Wonderful World på TOU, hvor Nordens første festival for filosofi- og vitenskap med nærmere 100 programmuligheter for tilgang til samtidens viktigtse kunnskap og visdom tar plass.
Gunnar Roalkvam er en av byens store sønner, dikter og historiker, med et 30-talls bøker på samvittigheten, som har skrevet sanger for en rekke av byens og landets beste artister, som har skrevet skuespill og korverk, og som nå holder på med en forestilling om Pedersgadå til Stavangers byjubileum. Vi har bedt han skrive litt om hva følget vil kunne møte gjønå herliga Pedersgadå. Vi fikk dette, som avsluttes med et spørsmål:
«Strøket langs Pedersgadå har i rundt 150 år vært Stavanger viktigste arnested for folkelige kulturytringar. I 1880-årene bodde visediktaren Tellef Haraldstad i Kaisegata. Han skreiv flerne dikt og viser, mange med et kritisk og politisk tesnitt. Sigbjørn Obstfelder bodde i ungdommen i Pedersgadå 25. Han kalte seg sjøl «en skald fra St. Hans-volden». I mellomkrigstidå skreiv Karsten Roedder, som bodde i Pedersgadå og i området rundt, oppvekstromanen «Knus ikke en elendig i porten» (1937). Denne samfunnskritiske bogå vakte store oppsikt i si tid. Ellers vokste forfatteren Gottfred Borghammer opp i Risbakken og Pedersgadå.
I 1930-årå produserte Laurits Torssen flerne viser i arbeiderbevegelsens revyer med teknytning te området rundt Pedersgadå. Andreas Jacobsen (Ajax) vokste opp i Vinkelgadå på den tidå. I mange epistler skildre han livet i Pedersgadå på ein frodige og folkelige måte.
I 1960-årå dukke det opp flerne rockemusikarar i «Jammerdalen», innerst i Pedersgadå. De blei kjernetroppen i den framvoksande stavangerocken. Blant andre brødrene «Kjellien» og «Knallen» Jensen, Magne Høyland, Knut Køningsberg, brødrene Alf Terje, Stein og Espen Hana med flerne. Norges fysste kvinnelige rockeartist, Åse Marie Amundsen eller «Rocke Lill», vokste og opp innerst i Pedersgadå.
Kunstmalarane Sverre Ivan og Reidar Berge bodde også her, og de henta flerne av motivene sine fra områdene ved Pedersgadå. Billedhoggarane Stinius Fredriksen og Magnus Vigrestad vokste og opp i dette strøket.
Byens sterke forbrukarsamvirke har sitt opphav i Pedersgadå. Vanlige folk, hermetikkarbeidarar og jernarbeidarar, dreiv fram et alternativt, folkestyrt økonomisk samvirkesystem med flerne butikkar og stor produksjonsvirksomhet i Produksjonslaget Samhold og Nordkronen mølle.
Fram te 1980-årå va Pedersgadå «proletariatets avenue», den viktigaste ferdselsårå og handlegadå innøve i østre bydel. Her fantes et rikt mangfold av adle typer butikkar. Fra Nytorget og inn te Normanngadå va der virksomhet eller butikk av et eller aent slag i nesten kvert einaste hus. Det va kolonialbutikkar, bakerar, slakterar, frisørar, blikkenslagerar, skobutikkar, klesbutikkar, gullsmedar, broderiforretning, fiskehandlerar, gavebutikkar, melkeutsalg, møbelhandlerar, legekontorer, tannlegar, elektrobutikkar, frukt og tobakkshandel, låsesmed, blomster, bankfilialer og mange andre typar forretningsdrift.
Gadå endra seg i takt med skiftande tider, men i 1980-årå svant altså aktiviteten i Pedersgadå hen. Den eine butikken itte den andre stengte dørene, og mange lokaler sto tomme. Pedersgadå fekk et litt rufset preg og tvilsomt rykte blant godtfolk i Stavanger. Mange vegra seg mot å ferdas der.
Industrien i Varmen stilna og av, fabrikkar og verksteder stanste opp eller flytta te Forus eller andre fjerne steder.
Mange folk bosatte seg i nye bydelar, Johannes skole blei lagt ner. Men midt i elendigheden blomstre et nytt musikkmiljø opp innerst i Pedersgadå, Stavangerrockens arnested. Ny kultur skapes i et strøk i forvitring!
Men så, itte någen år med stagnasjon i bydelen, våkna Pedersgadå te liv igjen. Det gamla industristrøket i øst blei forvandla te et stort boligområde med ein bråde med blokker kor nye folk flytta inn. I tillegg hadde Stavanger blitt mer internasjonale. Innvandrarar og flyktningar kom te oss. Svert mange av de bosatte seg i østre bydel, og mange etablerte seg med forskjellige virksomheter i Pedersgadå. Og snart va Pedersgadå blitt den mest internasjonala gadå i byen. Butikkar og kafear såg akkurat ut som de me finne i Istanbul, Krakow eller Bangkok.
Pedersgadå blei ei herligt eksotiske gada. Ingen andre gader i Stavanger e så fargerike, mangfoldige og internasjonale som Pedersgadå e i dag. Den representerte ein slags viktige og frodige motkultur te den galvaniserte oljerikdommen i Stavanger.
Men så blei Pedersgadå og interessante for de med møje pengar, og mange hus blei kjypt opp, renovert og flerne spisesteder blei etablert. Sko Pedersgadå ble ei gentrifiserte, friserte og strigla restaurantgada?»