Det kan virke som om konspirasjonsteorier er mer utbredt og innflytelsesrike enn noensinne før.

Fra Covid-19-konspirasjonsteorier, påstander om valgfusk, innsidejobber og dypstatens skjulte makt til mer aparte forestillinger om at verdensledere egentlig er romøgler og at myndighetene jobber som besatt for å innbille oss at jorden er rund når den egentlig er flat.

Konspirasjonsteorier er et fy-ord, og det å karakterisere et synspunkt som konspirasjonsteori er en enkel måte å utdefinere meningsmotstandere på. Men konspirasjoner finnes jo. Hvor går grensen mellom sunn skepsis til myndigheter og rene konspirasjonsteorier? Og er det faktisk slik at de er mer utbredt enn før?

Hva er det som driver mennesker til å tro på konspirasjonsteorier? Og hva er konsekvensene? Er det slik at vi blir konspirasjonsteoretikere ved å bli utsatt for konspirasjonsteorier, eller er det motsatt – at konspiratoriske folk oppsøker dem? Uansett kan konspirasjonsteorier gjøre stor skade. Hva kan vi gjøre for å stanse spredningen av dem? Og når går de fra å bli en sær kult til å faktisk få innflytelse på politikk og storsamfunn?

I panelet:

Lasse Josephsen er journalist og forfatter. Han er en av landets fremste eksperter på ekstremistiske nettforumer og subkulturer på nett.

Leonid Ragozin er en russisk frilansjournalist med base i Riga. Han skriver jevnlig for Morgenbladet.

Anne Bitsch er en norsk-dansk forfatter og forsker. Hennes fagområder inkluderer menneskerettigheter, høyreekstremisme, kjønn og seksuell vold. Hun ga nylig ut boka Den norske skyld. En beretning fra rettssaken mot Philip Manshaus om høyreekstremismens utvikling etter 2001 og terroristens radikaliseringsprosess.

Ordstyrer er Brita Strand Rangnes, førstelektor i engelskspråklig kultur og litteratur.