Det blir sagt at jordkloden nå befinner seg i menneskets tidsalder – i antropocen. Det finnes ikke lenger områder av jorda som er upåvirket av menneskelige aktiviteter. Vi mennesker – særlig vi som bor i rike, industrialiserte, overforbrukende, vestlige land – har satt spor etter oss fra bunnen av Marianegropa til toppen av Mount Everest. Fra Sydpolen til Nordpolen.

Hva vil det si å være menneske, og hva er natur, i denne historisk nye situasjonen? Er skillet mellom natur og kultur fullstendig hvisket ut? Hvordan skal og kan vi leve nå, i antropocen? Hva slags ansvar har vi som lever for å ta vare både på mennesker, dyr og natur? Kan vi finne balansepunktet mellom det antroposentriske og det økosentriske?

Mennesker har fått makt til å ødelegge mange av de ville verdiene i naturen. I sin nye bok, Ville verdier, oppfordrer Sigurd Hverven til å holde fast ved at det også i antropocen finnes en ikke-menneskelig natur, med verdi i seg selv. Hvervens tankegang munner ut i et historisk forankret imperativ: Tenkning og praksis må innrettes slik at jordas verdifulle evne til å frembringe og opprettholde mangfold ikke skades ytterligere.

Innledning ved Sigurd Hverven, filosof og forfatter aktuell med boka «Ville verdier. Naturfilosofi i menneskets tidsalder», tidligere utgivelse «Naturfilosofi»

Samtaledeltagere -

- Nicolaj Shultz, sosiolog og stipendiat ved Universitetet i København, forfatter sammen med Bruno Latour av «Notat om den nye økologiske klasse» (2022) og «Land Sickness», en reisedagbok om livet i antropocen (2023)

- Anne Sverdrup-Thygeson, norsk biolog som er professor i bevaringsbiologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, vitenskapelig rådgiver ved Norsk institutt for naturforskning, formidler og forfatter, med titler som «Insektenes planet» og «På naturens skuldre»

Programleder er Alexandra Esdaile, etiker og rådgiver, Etikk Norge

I forkant av samtalen vises film av videokunstneren Helene Espedal-Selvåg og komponisten John Derek Bishop