Kanselleringskultur handler om utestengelse og boikott av bestemte mennesker og meninger. Er dette et reelt problem? Og kan det få konsekvenser for ytringsklimaet og vitenskapen?
Kanselleringskultur er blitt et buzzword for de som mener ytringsfriheten er truet av en heksejakt på det til enhver tid politisk ukorrekte. Mer eller mindre uskyldige utsagn, ofte fra langt tilbake i tid, kan få nytt liv via sosiale medier og kan føre til at man "kanselleres" fra offentlig debatt, i verste fall forsøkt oppsagt fra jobben. I tillegg vil man renske opp i historien og dømmer fortidens mennesker etter dagens målestokk. Slik blir visse temaer og synspunkter nærmest umulige å løfte fram offentligheten og akademia, heter det.
Ordet er negativt ladet og få vil si de er for kanselleringskultur. Men en del vil si dette er uttrykk for et sunt oppgjør med rasisme, sexisme og annet grums, slik at offentligheten blir mer demokratisk, inkluderende og velfungerende. Og at den høylytte advarselen om kanselleringskultur er dypest sett et forsøk på å beskytte hegemoniske, utdaterte tenkemåter. Kanskje vi heller bør snu på det – at kampen mot kanselleringskultur selv er et forsøk på å kansellere en nødvendig debatt om hvordan man røkter offentligheten? Hva samfunnet skal løfte frem av statuer, bøker, bilder og lignende og hva som ikke hører hjemme er en diskusjon alle samfunn må ta.
Og hvor går grensen mellom kansellering og vanlig redaksjonelt arbeid? Er det slik at ytringsfriheten faktisk er den høyeste verdien i et samfunn? Og sist, men ikke minst - er det et reelt problem, eller er det en diskusjon som er importert fra USA med liten relevans for norske forhold?
Vi inviterer til den store kanselleringsdebatten. Innledning ved Knut Olav Åmås.
Ordstyrer er Tomas Sundnes Drønen, dekan og professor ved VID vitenskapelige høgskole.
Knut Olav Åmås er journalist, forfatter, filosof og redaktør. Kjent som en sterk forsvarer av ytringsfriheten. Han har siden 2014 vært direktør i stiftelsen Fritt ord. Han er også styreleder for Foreningen Store norske leksikon. I 2015-2017 ledet Åmås Mediemangfoldsutvalget om en ny statlig mediepolitikk. Han har skrevet eller redigert en rekke bøker innen filosofi, idéhistorie, kjønnsforskning og samfunnsspørsmål. Tidligere statssekretær i Kulturdepartementet.
Kristian Gundersen er biolog og professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo. Han har hatt flere universitetspolitiske verv, og har sittet i styret ved Universitetet i Oslo. Gundersen er opptatt av formidling av vitenskap, og en aktiv deltaker i offentlig debatt om universitetspolitiske spørsmål. Han har selv ved et par anledninger blitt utsatt for det han kaller kanselleringskultur.
Mohamed Abdi er utdannet lærer, skribent, aktiv samfunnsdebattant. Han har vært spaltist i Klassekampen, Morgenbladet og Dagsavisen. Abdi er særlig opptatt av tema som ytringsfrihet, scenenekt, rasisme og integrering.
Kamilla Aslaksen er førsteamanuensis ved Høgskolen i innlandet. Hun er litteratur- og bokhistoriker og forsker blant annet på betingelser for ytringsfrihet i et kjønnsperspektiv, samt læringsmateriell for skolen. Høsten 2022 skrev hun en Twitter-tråd om hvordan hun er blitt forsøkt fratatt jobb og nettverk, og om konsekvensene av kanselleringskultur, og er aktiv i offentlig debatt om vilkårene for ytringsfrihet og ytringskulturen i akademia.
